Digital eksamen og nye teknologier

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en rekke veiledere og rundskriv for skriftlig eksamen. Et krav som går igjen i disse veilederne er at skolenes IKT-ansvarlige skal stoppe elevenes muligheter til "å kommunisere med andre".

I løpet av det siste året har bærbare PC-er kommet inn for fullt i skoleverket. Til forskjell fra en stasjonær PC har en bærbar PC helt andre kommunikasjonsmuligheter enn de tidligere stasjonære PC-ene var utstyrt med. En moderne bærbar PC er i første rekke et verktøy vi kommuniserer med omverden på. På mange måter er den et mellomstadium mellom en stasjonær PC og en mobiltelefon.

De stasjonære PC-ene stod gjerne linet opp i et klasserom, koplet mot lokale datamaskiner og Internett via kabler. Skolens IT-ansvarlige hadde full kontroll på den kommunikasjonen som den stasjonære hadde mot f.eks. Internett. Det var enkelt å kople Internett bort fra PC-ene, dersom elevene f.eks. skulle ha prøver eller eksamen. Det var enkelt å stenge bort alle kommunikasjonsmuligheter og dermed muligheter for juks dersom undervisningen eller eksamensformen krevde det. Det var ingen trådløse juksemuligheter.

De bærbare PC-ene har skapt en del nye utfordringer i skoleverket. For det første er de mye vanskeligere å kontrollere for skolene. De er laget for å kommunisere trådløst, og her er det mange muligheter. Befinner du deg i en by, er det som regel en rekke trådløse nett utenfor skolen som kan nås. Bare de siste par årene er det også dukket opp muligheter for trådløs kommunikasjon selv om senderen ligger mange kilometer unna (3Gnett, ICE, etc.). I tillegg har de fleste nye bærbare PC-ene mulighet for å kommunisere via såkalt "blåtann"-teknologi. Denne har kortere rekkevidde, men er velegnet for å kommunisere med en mobiltelefon eller en annen PC i samme rom eller naborommet.

I store deler av skoleverket er nå de nye kommunikasjonsmulighetene for Internett i ferd med å endre undervisningen relativt gjennomgripende. I stedet for lærebøker brukes nå egne pedagogiske nettsider som erstatter papirutgavene av lærebøker. Oppgaver leveres nå ikke lenger inn på papir, men på nettbaserte plattformer. Det er teoretisk mulig for en elev å være på skolen og få vanlig undervisning, der ingen skriftlig informasjon blir presentert eller lest fra et papir,- all skriftlig informasjon blir utvekslet via en bærbar PC og Internett.

Flere skoler og fylker har erfart at elevene tar mye av driftsansvaret for sine egne bærbare PC-er når de får bestemme modell og merke selv, og kjøpt den selv. Når elevene klarer å ta ansvar for egen PC selv, har vi en bedre setting for at PC-en blir et godt verktøy for læring i skolen.

Et stort antall skoler har etterhvert tillatt at elevene kan bruke egne, private bærbare PC-er i stedet for å leie av skolen eller skoleeier. Datatilsynet har satt strenge begrensninger for mulighetene til å kontrollere elevene sine egne maskiner. Dersom dette likevel skulle bli fullt tillatt, er kontrolloppgavene en tilnærmet umulig oppgave. Man legger opp til å bruke en kommunikasjonsmaskin, samtidig som man skal øse ut ressurser på å begrense kommunikasjonsmulighetene til de samme maskinene.

Så langt kan vi da konkludere med at den bærbare PC-en er en kommunikasjonsmaskin med store muligheter. Den er tilsvarende uegnet dersom behovet er å begrense mulighetene for kommunikasjon med omverden.

De bærbare maskinene er sannsynligvis kommet for å bli. Det er etter alle solemerker også de trådløse kommunikasjonsmulighetene rundt disse maskinene. I stedet for å forsøke å tilpasse eksamensformene etter den nye virkeligheten, forsøker Utdanningsdirektoratet å pålegge skoleeierne å investere i kostbare løsninger for å tviholde på de gamle løsningene som kommuniserte via en kabel som kunne stenges.

I stedet for å dra nytte av nye teknologier, legges det opp til kostbare og kompliserte opplegg for å forsøke å kutte ut de nye teknologiene, slik at man liksom kan skru klokka to år tilbake.

Selv om man klarer å stenge kommunikasjonsmulighetene via skolen sine internettsamband, vil det være svært vanskelig å kontrollere at alle bærbare PC-er er ribbet for alle innebygde kommunikasjonsmuligheter mot andre trådløse aksesspunkt utenfor skoleområdet.

Dersom elevene skal testes i kunnskapsnivå eller puggstoff, og det ikke skal tillates juks, er den gamle papir- og blyant-metoden fortsatt fullt ut brukbar til eksamen. Eksamensformer som krever at man bruker Internett positivt, og klarer å samarbeide via nettet til å løse oppgaver, er derimot meget velegnet for bærbare PC-er.

Det blir vanskelig å få øye på rasjonaliseringsgevinstene med en digital eksamen som krever:

• at alle PC-ene blir grundig kontrollert hver morgen før eksamen

• at de som kontrollerer har nok kompetanse til å plukke ut alle innebygde kommunikasjonsmedier fra de ulike PC-modellene

• at skolene har en kostbar infrastruktur som kun har sin berettigelse de dagene i året det gjennomføres digital eksamen

• at man effektiv klarer å stoppe alle private nett rundt skolen

Vi må ikke tape av synet at målet med skolen er å gi lærdom til elevene. PC-en er kun et verktøy, ikke noe som man på død og liv må tvinge gjennom som eksamensmedium fordi det er "digitalt". Også digitalt er det fullt mulig "å gå over bekken etter vann".

Jeg tillater meg å stille spørsmålet: Er det riktig og framtidsrettet å bruke så mye ressurser på å stenge teknologiske muligheter for å kunne gjenskape gårsdagens infrastruktur?