IT-Politikk, formater og liv kontra lære

Dette er noe av bakgrunnen til at regjeringen forsøker å gjøre åpne elektroniske standarder obligatorisk, slik at alle skal kunne lese offentlig informasjon uten å måtte kjøpe dyre Office-pakker. Videre ønsker myndighetene mest mulig åpne IT-arkitektur der datasystem samarbeider og utveksler informasjon på åpne standarder. Dette betyr standarder som er åpent dokumentert slik at alle som ønsker det kan ta i bruk standarden - ikke bare det firmaet som eier standarden.

Innen de fleste andre områder som f.eks. mobiltelefoni og web tar vi åpne standarder som en selvfølge. Vi kan f.eks. bruke ulike mobiltelefon merker og nettlesere om hverandre nokså problemfritt. Også dataprogram skal forbrukere kunne velge selv ut fra pris og kvalitet - ikke fordi man er låst til et produkt via produsent-eide standarder.

De nær 20 år gamle MS Office-formatene .doc og .xls-filene er beregnet for papirutskrifter. De er heller ikke åpne, kun Microsoft kjenner fullt ut hvordan de er bygget opp. Skal man lage program som skal fungere direkte mot MS Word eller Excel, må man bruke såkalte makroer som Microsoft har lagt til rette for i sine Office-pakker. Makroene i Microsoft Office kan bare delvis leses i OpenOffice.

SharepointServer

Dersom bedrifter og offentlige etater bruker Microsoft sine lukkede integrasjons-metoder, blir det vanskelig for f.eks. OpenOffice å få noe innpass. Jo mer utbredt bruk av lukkede integrasjoner basert på Microsoft – desto mer problemer får brukerene med å bruke OpenOffice. De fleste sak/arkivsystem og økonomisystem integrerer kun Word og Excel, og da via makroer.

En mekanisme som har stengt OpenOffice ute fra mange kommuner og bedrifter siste året, er MS SharepointServer. Denne plattformen er perfekt integrert med MS Office, men overhode ikke integrert med OpenOffice. For organisasjoner som ønsker å ta i bruk MS Sharepoint-server blir OpenOffice nærmest uaktuell, særlig dersom man kombinerer med lisensieringer basert på at man betaler for alle Microsoft produktene i en samlepakke, og betaler en fast pris pr. arbeidsstasjon.

Nye, "ukjente" muligheter

Den åpne arkitekturen i OpenOffice og de åpne filformatene burde åpne for fantastiske muligheter for integrasjon. Sak/arkivsystemet Ergo ePhorte har benyttet muligheten som ligger i de åpne dokumentstandardene i OpenOffice, og fletter informasjonen i fagsystemet direkte i dokumentene. Denne jobben gjøres på server og ikke via makroer på arbeidsstasjonen. Resultatet er en langt kjappere prosess med færre tastetrykk.

Andre eksempel er eZ-Systems som har laget en egen publiserings-knapp som legges inn som en programutviselse i OpenOffice. Denne knappen brukes når man vil publisere en artikkel direkte fra tekstbehandlingssystemet ut på bedriftens intranett-sider.

Å integrere via direkte de åpne standarder og åpen kildekoden er som regel den enkleste måten, men den krever litt kunnskap, og det bør være noen som etterspør de ferdige integrasjonsproduktene og – tjenestene. 

"Jeg hører hva du sier - men jeg ser hva du gjør!"

Målene til de politiske myndighetene er nettopp at IT-miljøet begynner ta ta i bruk de åpne elektroniske standardene og de åpne arkitekturene.  I mellomtiden ser vi at store deler av kommunene og det norske IT-miljøet er i ferd med å gå motsatt vei. Det er berettiget å stille seg spørsmålet: Hvorfor?

Mye dreier seg om markedsføring og manglende backing fra administrative myndigheter. I staten ser vi fortsatt at departementene under Fornyingsministeren gjør det motsatt av det ministeren signaliserer. Utdanningsdirektoratet satte til og med i gang sitt eget SharePoint prosjekt mot sak/akivsystemet ePhorte.

Det dreier seg om å snu sterkt innarbeidede vaner. Selv om kommunene og andre offentlige etater er best tjent med mer åpne løsninger basert på åpne standarder, er det ikke sikkert at leverandørene er villig til å gi slipp på noen lisens-inntekter og heller pense over på tjeneste-salg.

Når vi ser på lisens-kostandene som f.eks. kommunene betaler, vil vi se at man kunne få betydelig antall konsulent-timer for samme prisen. Dersom man går sammen og får til en større grad av delingskultur, vil sannsynligvis besparelsene bli store.