Informasjons- og kommunikasjonsteknologien er
grenseoverskridende og griper inn i alle sektorer og samfunnsområder. IKT er en
sentral drivkraft i økonomien og bidrar til å effektivisere både offentlig og
privat sektor. Samtidig gjør teknologien det mulig å styrke lokaldemokratiet,
utvikle bedre tjenester og skape økt samhandling mellom ulike aktører.
IKT er en av de sterkeste drivkreftene i
samfunnsutviklingen. Det er anslått at IKT står for hele 40 prosent av
produktivitetsveksten i EU. Norge er blant de land i verden som har høyest
produktivitet. Dette har mange årsaker, men en av hovedgrunnene er utstrakt
bruk av teknologi. Høy produktivitet er like viktig i offentlig som i privat
sektor. Uten en effektiv offentlig sektor er det vanskelig for det private
næringsliv å oppnå høy produktivitet. IKT er samtidig viktig for
distriktsutbygging og utvikling av lokalsamfunn. Regioner og kommuner som vil
tiltrekke seg næringsbedrifter og innbyggere, må legge til rette for bredbånd
og effektive elektroniske tjenester. Både innbyggere og næringsliv forventer i
dag elektroniske tjenester fra kommuner og fylkeskommuner, på samme måte som
fra private tjenesteytere.
Digital inkludering er satt høyt på dagsordenen i mange
land. Det handler om å inkludere alle innbyggerne i informasjonssamfunnet,
uavhengig av alder, funksjonsdyktighet, kompetanse, geografi og kulturell
bakgrunn. Tilgang til elektronisk infrastruktur (bredbånd) er en viktig
forutsetning for digital inkludering. Like viktig er tilgang til digitalt
innhold og digitale tjenester og universell utforming av offentlige nettsteder.
Digital inkludering er også viktig for utvikling av lokaldemokratiet. Ved å
legge til rette for dialog og samhandling på Internett kan
kommunen/fylkeskommunen skape økt innsikt i politiske prosesser og debatt om
viktige lokalpolitiske spørsmål.
IKT kan bidra til en mer helhetlig og samordnet offentlig
sektor. Informasjon og tjenester kan sammenstilles på tvers av sektorer og
offentlige virksomheter og tilpasses den enkelte brukers behov. Samtidig kan
informasjon registreres, lagres og utveksles mellom offentlige virksomheter,
bl.a. informasjon som er viktig for å sikre liv og helse.
IKT er et viktig virkemiddel for å bedre kvaliteten på
offentlige tjenester. Ved å gjøre informasjon tilgjengelig på Internett og
etablere integrerte elektroniske tjenester kan søknadsprosesser forenkles og
forbedres. Oppdatert og korrekt informasjon er avgjørende for å kunne treffe
raske og gode beslutninger i offentlig saksbehandling. Innen utdanningssektoren
kan IKT være med på å skape bedre læringsmiljø, tilpasset den enkelte elevs
evner og interesser. IKT gir tilgang til oppdaterte kunnskapskilder og mulighet
for samhandling og kunnskapsdeling med andre. Samtidig kan IKT bidra til å
styrke samarbeidet mellom hjem og skole. På helse- og omsorgsområdet kan IKT
bidra til mer korrekt dokumentasjon og raskere informasjonsutveksling mellom
fastleger, sykehus og helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Korrekt og
tilgjengelig informasjon i rett tid er nødvendig for å kunne gi pasienter trygg
behandling og pleie.
IKT blir stadig viktigere som verktøy for omstilling og frigjøring av ressurser i kommunesektoren. Selv om elektronisk databehandling har vært benyttet i flere tiår, er det fortsatt mulig å hente ut store effektiviseringsgevinster. Dette er særlig knyttet til de økte mulighetene for elektronisk informasjonsutveksling som Internett har åpnet for. Analyser har vist at enkelte tjenester kan effektiviseres med mer enn 90 prosent ved bruk av elektronisk informasjonsutveksling mellom kommunen og den enkelte bruker. Gevinstene kan være knyttet både til mindre papirflytting, til lettere tilgjengelig informasjon og til redusert saksbehandlingstid. Gevinstene blir størst der det er mulighet for saksbehandling basert på forhåndsbestemte kriterier, automatisk oppslag i databaser og forhåndsutfylling av søknadsskjemaer.
Helse- og omsorgstjenesten er trolig det området der
mulighetene for å frigjøre ressurser ved økt bruk av IKT er størst. Det er også
mulig å frigjøre ressurser på dette området ved bruk av robotteknologi og annen
velferdsteknologi.
IKT-løsninger er viktige for kommunens/fylkeskommunens interne drift. I en mellomstor kommune kan det være opptil 100 ulike IKT-systemer. Økonomi, lønns- og styringssystemer er nødvendig for effektiv forvaltning av virksomhetens ressurser. Saksbehandlings- og arkiveringssystemer trengs for å sikre god forvaltningspraksis. Geodata-systemer er en forutsetning for planlegging, registrering av miljødata og generell saksbehandling. Elektronisk handel kan bidra til lavere anskaffelseskostnader. Det er stort behov for å utvikle felles kravspesifikasjoner for ulike fagsystemer i kommunene. For mange kommuner er det lønnsomt å samarbeide om anskaffelse og drift av utstyr og systemer. Dessuten kan utvikling og bruk av systemer basert på fri programvare bidra til bedre og billigere løsninger. For øvrig representerer drift av PC-er og servere og kjøling av serverrom et betydelig energiforbruk som det kan være viktig å redusere.