Gruppen har fokusert på sikkerhetstiltak knyttet til informasjon som skal innhentes gjennom skjermdialogene (innhold) samt transporten av denne informasjonen fra løsningene og frem til virksomhetenes egne nett og systemer (tekniske modeller).
De forhold som dreier seg om sikkerhetsbehov og -tiltak av teknisk karakter er innlemmet i sikkerhetsgruppens rapport [2], og vi viser til denne for mer informasjon om emnet.
Sikkerhet rundt innholdet i skjermdialogene dreier seg om ikke-tekniske forhold, og i hovedsak de lovmessige kravene knyttet til informasjonsinnsamlingen.
- "Sikring" og "sikkerhet" (mot hva?)
o I utgangspunktet kan enhver norm "sikres". Spesielt aktuelt for personopplysninger: konfidensialitet, tilgjengelighet, integritet. Også aktuelt: identitet, autensitet, kvalitet, rettslig grunnlag, rettigheter, generelle forvaltningsregler og lovmessighet ellers.
- "Sikring" og "sikkerhet" (hvordan/ hva slags tiltak?)
Informasjonssikkerhet i forvaltningen reguleres gjennom mange, ulike regelverk. En ekstra utfordring er å få oversikt over og implementere støtte for alle de ulike regelverkene. Lovgivningen i dag er lite "samkjørt", og dette gjør det vanskelig å "navigere" enkelt i det juridiske landskapet. Det er viktig å poengtere at f.eks. taushetspliktsbestemmelser i særlov har rang over de generelle lovene (offentlighetslov, forvaltningslov mv).
Videre er det viktig å understreke at sikkerhet også dreier seg om kvalitetskrav knyttet til informasjon, og således at innsamling av informasjon gjennom elektroniske skjemaer i seg selv er et tiltak som i stor grad bidrar til økt kvalitet i forhold til eksempelvis bruk av e-post.
Det er også viktig å se sammenhengen mellom utforming av skjermdialogene og kvaliteten på informasjonen som avgis gjennom disse, da informasjonskvaliteten har direkte påvirkning på informasjonen som beslutningsgrunnlag. Med usikkerhet rundt kvaliteten på grunnlaget, får man ekstraarbeid og kostnader knyttet til å etablere et lovlig grunnlag for enkeltvedtak.
Eforvaltningsforskriftens § 3 gir den enkelte virksomhet anledning til selv å velge hvordan elektronisk kommunikasjon med virksomheten skal foregå, og det er naturlig å gjøre et slikt valg per tjeneste eller -område. Dette gir altså kommunene mulighet til å benytte skjermdialoger som valgt kommunikasjonskanal på det enkelte tjenesteområde.