Er norske IT-miljø preget av innovasjons-fremming eller innovasjons-hemming?

Etter GoOpen konferansen 8-9 april er det kommet en del avklaringer rundt OpenOffice og fag-system. OpenOffice kjører som kjent på det åpne filformatet ODF. Dette er åpent og XML-basert, noe som muliggjør meget enkel integrasjon mellom tekst-dokumenter og selve sak/arkivsystemet. Man kan flette informasjonen i sak/arkivsystemet inn i dokumentet på serveren og sende et ferdig dokument med all saksinformasjon til PC-klienten. Ved denne integrasjonsmetoden skjer prosesseringen på server og arbeidsstasjonen blir ikke belastet med tunge prosesseringsoppgaver.

Den andre måten å gjøre dette på, er å flette dokumentet med saksinformasjonen på PC-klienten via makroene i tekstbehandlingssystemet. I Microsoft Office har dette vært eneste måten å gjøre dette på, ettersom Word-formatet har vært et lukket format, kun beregnet på å skrive ut tekst fra en fil. Dette er en svært tungvindt prosess som krever mange hjelpeprogram på PC-en.

Et av hovedpoengene med et åpent, XML-basert format som ODF er å muliggjøre integrasjon mellom tekst-dokumentet og andre systemer på en enkel og direkte måte. ODF og OpenOffice har vært kjent i markedet i flere år nå, men hittil har integrasjonsmuligheten via XML-strukturen i ODF vært en «godt bevart hemmelighet».

En av grunnene til at Microsoft lanserte OOXML som format er å oppnå samme mulighet for direkte integrasjoner som OpenOffice har hatt via ODF-formatet i lengre tid allerede.

Av de viktigste leverandørene av sak/arkivystem er det kun Ergo ePhorma som benytter seg av den XML-baserte integrasjons-muligheten mot kontorpakken OpenOffice. Den rapporteres å være meget enkel og rask å lage, fungerer lynkjapt og utføres som sagt på serveren i stedet for på arbeidsstasjonen. Dette gjør sak/arkivklienten også langt mindre ressurskrevende å kjøre på arbeidsstasjonen.

Vi har tre andre store leverandører av sak/arkivsystem i Norge. Disse støtter også integrasjon mot OpenOffice, men ikke via ODF/XML, men via makro-fletting. De velger m.a.o. å ikke gjøre integrasjonen på den enkle og raske måten, men den tunge og vanskelige måten via makroer.

Makroene i OpenOffice er ikke direkte kompatible med makroene i Microsoft Office. Makroene i OpenOffice er heller ikke laget for integrasjon, de er laget for å programmere prosesser i- og mellom dokumenter internt i OpenOffice. Likevel har tre av fire leverandører valgt denne metoden.

På spørsmålet hvorfor det er slik, svarte de som møtte på konferansen at det er slik vi gjør det i MS Office. Det hører kanskje også med til historen at de alle er såkalte "Microsoft Gold Certified Partners".

Det har i det siste vært tale om konverteringskostnader mellom fagsystem og OpenOffice, dersom store deler av offentlig forvaltning skulle gå over til OpenOffice. Da virker det som de ikke er klar over den langt enklere integrasjonsmåten som ligger i ODF. Offentlig forvaltning må uansett få kostnader med å bygge om fagsystemene dersom de skal integreres mot Microsofts OOXML-format.

Åpne formater og åpne systemer muliggjør helt nye former for innovasjon, nytenkning og forenkling. Det er da litt forstemmende å se at mange lar være å ta i bruk nye muligheter kun "fordi Microsoft gjør det" på den gamle, tunge måten. Det kan selvsagt skyldes at kompetansen til disse Microsoft-partnerne er så bundet til Microsoft at de ikke har noen kunnskap om åpne systemer og mulighetene med disse. Det er i så fall trist for den tidligere IT-nasjonen Norge.