IKT i helse og omsorg: 2 Bakgrunn

2.1   Demografisk utvikling og endringer i sykdomsbildet

Befolkningsframskrivninger viser en betydelig vekst i den eldre delen av befolkningen i de kommende årene.  I følge SSBs befolkningsframskrivninger (SSB 2010 MMMM) vil folketallet fortsette å stige jevnt til 5,8 millioner i 2030 og 6,6 millioner i 2050. Antall personer over 80 år og eldre kan komme til å øke fra 220 000 i 2010 til nesten 337 000 i 2030 og 559 000 i 2050. Høy levealder betyr at befolkningen er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Framskrivninger gjort av SSB til St.meld. nr. 25 (2005 - 2006), Om framtidens omsorgsutfordringer, viser at den kommunale omsorgstjenestens utgifter vil kunne øke fra 3,4 prosent av BNP i 2005 til 4,7 prosent i 2030 og 6,7 prosent i 2050.

De tre eldste aldersgruppene vil være i vekst fram mot 2050, med sterkest vekst i aldersgruppen over 80 år. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i kommunene vil stå overfor betydelige utfordringer når det gjelder rekruttering av personell, mer effektiv ressursutnyttelse, tilstrekkelig behandlingskapasitet samt mulighetene til å gi et kvalitativt godt tjenestetilbud.

Endringene i alderssammensetning vil stille de øvrige leddene i helse- og sosialtjenestene overfor liknende utfordringer. Relativt små endringer i primærhelsetjenesten vil kunne føre til store endringer i spesialisthelsetjenesten. Kortere liggetid på sykehus og raskere utskriving av pasienter vil på den annen side øke presset på rehabiliterings-, pleie- og omsorgstilbudet i kommunene.

Det antas også at antallet yngre brukere av helsetjenester vil fortsette å øke i årene framover. I tillegg til dette er det en stor økning i sykdommer som er knyttet til levevaner og helseadferd. Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser er sykdommer som er i sterk vekst. Tidlig innsats for å forebygge utvikling av kroniske sykdommer og psykiske lidelser vil være en viktig strategi for å begrense kostnadsveksten i helsesektoren. Slik forebygging må i hovedsak skje innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten i tett samhandling med spesialisthelsetjenesten, fastlegene, fysio- og ergoterapeuter, NAV og andre aktører. Samhandling mellom aktørene med sikte på best mulig ressursutnyttelse blir derfor viktig i årene som kommer.

IKT brukes i økende grad for å oppnå økt effektivitet og kvalitet, i både produksjon og virksomhetsstyring. For å kunne ta ut gevinster av IKT, kreves det samordning og standardisering i forkant. De ulike aktørene og deres respektive leverandører av IKT-systemer må forholde seg til de samme standardene for informasjonsutveksling. Ved utviklingen av standarder er det nødvendig at aktørene deltar aktivt, slik at hver aktørs interesser og behov blir ivaretatt. Dette har bl.a. skjedd i ELIN-k prosjektet som har utviklet standardiserte meldinger for utveksling av pasientinformasjon mellom kommunene, helseforetakene og fastlegene.

Inntil nylig har bruk av IKT i samhandling om enkeltbrukere i helsetjenesten i hovedsak vært tilrettelagt for fastleger, helseforetak, laboratorier og NAV. Kommunene yter omfattende tjenester til de samme brukerne, og det er nødvendig at samhandlingen også omfatter kommunale tjenester. Ikke minst blir dette helt nødvendig for at Samhandlingsreformen skal kunne gjennomføres på en effektiv måte. Når kommunene skal delta i elektronisk samhandling, kan de ha forskjellige behov enn de andre aktørene. Derfor er det viktig at kommunene engasjerer seg på dette området, og at KS samordner kommunenes felles interesser og behov.

2.2   Nasjonale planer og tiltak

Det siste tiåret er det lansert flere nasjonale strategiplaner om bruk av IKT i helsesektoren (Mer helse for hver bIT, Si@, S@mspill 2007 og Samspill 2.0). Det var først med S@mspill 2007 at helse- og omsorgstjenesten i kommunene for alvor ble inkludert i de nasjonale planene. Fyrtårnprosjektene som ble iverksatt gjennom kommuneprogrammet i S@mspill 2007 bidro til å sette fokus på kommunesektorens behov.

Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren 2008-2013, Samspill 2.0, har som visjon: «Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling». Strategien fokuserer bl.a. på tydeligere styring og bedre gjennomføring, krav til standardiserte løsninger og utvikling av samhandlingsarkitektur. Det er satt som mål at alle kommuner i løpet av strategiperioden skal ha kommet i gang med elektronisk samhandling, både internt, med fastlegene, med spesialisthelsetjenesten og med andre offentlige virksomheter.

I strategi- og handlingsplanen «eKommune 2012 - lokal digital agenda» har KS satt mål for bruk av IKT i helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Her er også nevnt tiltak som KS vil gjennomføre for å støtte opp om IKT-utviklingen. Målene og tiltakene er utdypet og beskrevet nærmere i denne planen. KS har også et eget fagråd for IKT i helse- og omsorgssektoren der representanter fra medlemmene og sentrale aktører deltar. Fagrådet fungerer som et rådgivende organ for KS og skal bidra til samordning av IKT i helse- og omsorgstjenesten i kommunene.

Gjennom Nasjonalt meldingsløft, som ble etablert i 2008, satses det på utbredelse av tidligere utviklings- og standardiseringsarbeid. Det overordnede målet er bedre samhandling og sammenhengende forløp i helsetjenesten. Programmet har utgangspunkt i elektroniske meldinger og løsninger som er ferdig utviklet og pilotert og klare til bruk i sektoren. I første fase har programmet prioritert samhandling mellom allmennleger og helseforetak (2008-2009). Fase 2 i Meldingsløftet omfatter informasjonsutveksling mellom kommunehelsetjenesten og samarbeidsaktørene, og gjennomføres i 2010-2011.

I Helse- og omsorgskomiteens innstilling[1] til Stortinget om Samhandlingsreformen står det at "informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er avgjørende og nødvendig for sikker pasientbehandling, for god samhandling, for kvalitetsarbeid og for å styre helsetjenesten på beste måte". Komiteen fremhevet følgende om IKT i sin innstilling:

• Behov for en tydeligere nasjonal styring av regionale helseforetak.
• Viktigheten å se på tiltak for å sikre personvernet.
• Norsk Helsenett SF som nasjonal enhet for utvikling og drift av IKT-infrastruktur i helse- og omsorgssektoren.
• Utrede utvikling av Nasjonal kjernejournal.
• Videreutvikle gode og relevante telemedisinske tjenester.
• Utvikle en egen nasjonal plan for bruk av IKT, herunder telemedisin, i helse- og omsorgssektoren for å understøtte målene i Samhandlingsreformen.

Hovedstyret i KS vedtok i januar 2010 følgende knyttet til IKT og Samhandlingsreformen: "KS mener at reformen må bidra til bedre elektronisk samhandling i helsesektoren generelt, og mellom helseforetakene og kommunene spesielt. Det må bety krav om mer standardiserte IT-løsninger og plattformer som gjør det mulig å kommunisere bedre elektronisk mellom helseforetakene, fastlegene og den kommunale helse- og omsorgssektoren. Vital informasjon må kunne deles mellom aktørene (kjernejournal)."

Som en oppfølging til St.mld. 47 Samhandlingsreformen (2008-2009) og Helse- og omsorgskomiteens innstilling, sendte Helse- og omsorgsdepartementet ut "Forslag til ny lov for kommunale helse- og omsorgstjenester"[2] på høring. Følgende lovendringer knyttet til IKT er foreslått:

• Lovhjemle at det i forskrift kan stilles krav om elektronisk dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger.
• Pålegge enkelte funksjonskrav og bruk av standarder.
• Pålegge sertifisering.

For å bidra til en samlet tilnærming til utvikling og gjennomføring av IKT-tiltak til understøttelse av tjenesteleveranse i sektoren, opprettet Helse- og omsorgsdepartementet eHelsegruppen i juni 2010. Gruppen har en rådgivende funksjon ovenfor departementet og skal på den måten bidra til en samlet ressursutnyttelse og samordnet fremdrift mellom aktørene i sektoren. Nasjonalt fagutvalg og Nasjonalt arkitekturutvalg er etablert for å gi de ulike aktørene en rimelig anledning til å fremme egne interesser og synspunkter. Helsedirektoratet har sekretariatsfunksjonen for eHelsegruppen. Kommunesektoren er representert i gruppen og i underutvalgene.

2.3   Status for bruk av IKT i helse- og omsorgstjenesten

Fokuset på bruk av IKT i helse og omsorgstjenesten har økt betydelig de siste årene, blant annet på grunn av Samhandlingsreformen som skal være klar for i gangsetting januar 2012. Forventningene til IKT som et middel for å oppnå effektivisering og kvalitetsheving er store hos politikerne som blant annet har gitt signal om at utviklingen av Nasjonal kjernejournal er en kritisk suksessfaktor i reformarbeidet. Flere slike store nasjonale IKT-prosjekter vil by på utfordringer for kommunene som må tilpasse både arbeidsrutiner og teknologi for å kunne realisere den forventete gevinsten. En stor utfordring blir å avvikle papirløsninger til fordel for elektroniske alternativ. En annen er å få tilrettelagt de nye løsningene slik at de støtter kommunenes behov for sikre og effektive rutiner.

Den siste undersøkelsen som KS gjorde på IKT-området, var eKommunekartleggingen som ble gjennomført i mars/april 2010. Undersøkelsen ble sendt ut til alle landets kommuner og fylkeskommuner og ble besvart av 241 kommuner og 16 fylkeskommuner.

Resultatene viser blant annet at ca 72 % av kommunene har tatt i bruk elektronisk pasientjournal (EPJ) innenfor pleie og omsorgstjenesten mens 11 % sier at de har tatt det delvis i bruk.

En forutsetning for å kunne sende elektroniske meldinger mellom kommune og sykehus, er at kommunen er tilknyttet Norsk Helsenett. 233 kommuner var pr 30. april 2010 tilknyttet Norsk Helsenett, noe som tilsvarer 54 %. I undersøkelsen svarte 39 % at denne tilknytningen omfattet pleie- og omsorgstjenesten. Dette kan tyde på at hovedgrunnen til at kommunene har knyttet seg til helsenettet er primærlegene. 23 % av kommunene som er tilkoblet helsenettet utveksler elektroniske meldinger mellom pleie og omsorgstjenesten og helseforetak, tilsvarende 20 % mellom pleie- og omsorgstjenesten og fastleger. Utviklingen og utbredelsen av Elin-k-meldingene vil trolig øke andelen kommuner som bruker helsenettet til å utveksle elektroniske meldinger med helseforetak og fastleger.

Det finnes lite statistikk om bruk av IKT-basert velferdsteknologi i kommunene, men i følge Teknologirådet[3] er det nesten ikke i bruk, med unntak av administrativ teknologi og trygghetsalarmer. Administrativ teknologi som for eksempel mobilt utstyr (PDA) i hjemmetjenesten, er tatt i bruk av ca. 25 % av kommunene i følge eKommunekartleggingen 2010. Trygghetsalarm er en annen utbredt løsning, hele 94 % av kommunene leverte dette til én eller flere personer i 2009 i følge KOSTRA[4], og det var totalt 72 752 personer i Norge som mottok trygghetsalarm.

[1] Innst. 212 S (2009-2010)

[2] http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horing2/horingsnotat.html?id=621191

[3] http://teknologiradet.no/dm_documents/RTT_versjon_7_til_web_e4t5w.pdf

[4] Kommune Stat Rapportering