• Den digitale kompetansen hos innbyggerne er økende.
• I andre sektorer utvikles tjenester svært raskt, og innbyggere forventer tilsvarende kvalitet og innovasjon når det gjelder kommunenes tjenester.
• Regjeringen har forventninger om at bruk av IKT skal løse sentrale utfordringer innen velferdsproduksjon.
• Kommunene har i liten grad høstet den effektiviseringsgevinsten som andre sammenliknbare virksomheter har realisert.
For få år siden var det offentliges bruk av IKT hovedsakelig et spørsmål om intern effektivisering. I dag utnyttes IKT blant annet til elektronisk samhandling på tvers av forvaltningsnivåene og til kommunikasjon med innbyggerne. Begreper som«e-government» forteller hvor dette er på vei. De fleste erkjenner at IKT er en av de sterkeste drivkreftene i samfunnsutviklingen, men IKT i seg selv skaper ikke endringer. Kommunenes evne til utvikling og nyskaping er i stor grad knyttet til ledernes vilje og evne til å utnytte ny teknologi.
IKT har ingen egenverdi for effektivisering - gevinstene ved IKT oppstår når folk gjør ting annerledes. Riktig utnyttelse av de mulighetene som teknologien gir, kan forenkle arbeidsoppgaver, øke mulighetene for verdiskaping, bidra til økt selvhjulpenhet og dermed redusere eller dempe behovet for mer arbeidskraft. Gevinstene kommer ikke automatisk gjennom å anskaffe IT-utstyr og programvare - gevinstene kommer gjennom målrettet arbeid for å forbedre arbeidsprosesser og tenke nytt. De fleste innbyggere forventer en heldigital kommune, og mange kommuner kan i dag tilby en rekke digitale tjenester som forenkler samhandlingen og effektiviserer den kommunale driften. Det er likevel fortsatt flere kommuner som ikke har digitale tjenester tilgjengelig, og som fremstår som gammeldagse og lite brukervennlige. Digitale skiller i Kommune-Norge går på omdømmet løs.
Det er mange flinke folk i kommunene - men samtidig er det viktig at lederne også er pådrivere for de endringene som trengs. Mangel på interesse og involvering fra lederens side kan bidra til at kommunen fremstår som lite attraktiv. I dag er det ikke nok at lederne legger til rette og «heier» fram ildsjeler. Lederen må selv gå foran og ta i brukteknologien i sitt eget daglige virke. Utvikling av nye prosesser og prosedyrer må ledes for å skape suksess. Lederne må skape gode interne en-dringsprosesser og stimulere til innovasjon ved å oppmuntre til eksperimentering med nye tjenester og samarbeid eller dialog på tvers av etablerte grenser. Erfaringene fra tilsvarende endringer i næringslivet er ganske tydelige - det er et liv etter omorganiseringene, men mange arbeidstakere vil ha en svært forskjellig arbeidsdag, og det stilles krav om ny kompetanse. Imidlertid krever disse utfordringene noen alvorlige løft som igjen krever gode og modige ledere. Det er tvilsomt at det er mulig å gjennomføre slike store og gjennomgripende endringer i struktur uten at lederne står fram og viser vei.
Det er antakelig to viktige prinsipper som må håndteres - alt det kommunene skal slutte å gjøre, og alt det de skal begynne med eller videreutvikle. De viktigste tjenestene i en kommune handler om «hender og hoder». IKT er i dette bare et hjelpemiddel som ideelt sett skal gjøre hendene og hodene enda mer effektive. Samarbeid og deling - spesielt innen kompetanse - har vært og vil være den eneste muligheten de mindre kommunene har til å kunne fortsette som små og samtidig levere de tjenestene som er forventet av dem.
Ledelse i denne sammenhengen betyr at lederen må:
• være en pådriver for nødvendige omstillinger
• bygge opp kompetansenettverk i og mellom kommunene
• vise vei ved selv å bruke teknologi der det er hensiktsmessig
• motivere egne ansatte til å bygge kompetanse
Det mest interessante innen IKT og offentlig forvaltning skjer når systemene kobles sammen. For kommunene betyr dette i praksis at de må samarbeide om felles infrastruktur og løsninger. Det krever mot og god ledelse!