IKT og grunnopplæringen: 3 Fire satsingsområder for en lokal digital agenda i grunnopplæringen

Et av de grunnleggende premissene i læreplanene er knyttet til større lokal handlefrihet. Dette medfører at skoleeier og den enkelte skole selv legger til rette og styrer undervisningen for å nå kompetansemålene i læreplanen. For å lykkes med at elever skal kunne bruke digitale verktøy i alle fag og på alle årstrinn, må IKT-arbeidet på skolen være godt planlagt og basert på helhetlig skoleutvikling. Dette innebærer at organisatorisk, pedagogisk og teknologisk utvikling ses i sammenheng. Uten en slik helhetlig tilnærming blir IKT ofte et sidespor hvor antallet PC-er har en tendens til å stjele oppmerksomheten.

Skoleeier og den enkelte skolen må samarbeide om helhetlig skoleutvikling. Skolelederne har ansvar for å påvirke egen skolekultur i arbeidet med digital kompetanse. IKT-senteret jobber kontinuerlig med prosjekter som det kan være interessant å følge, www.iktsenteret.no. Mange skoleeiere og skoler er dessuten i gang med egne initiativer og utviklingsprosjekter.

I arbeidet med å realisere læreplanene og styrke kvaliteten i grunnopplæringen må skoleeier ha en lokal digital agenda frem mot 2012 for systematisk å ruste opp IKT-innsatsen. KS foreslår at følgende fire satsingsområder prioriteres: ledelse, kompetanseutvikling, digitale læringsressurser og digital vurdering, se. figur 1. Utfordringer, mål, tiltak og eksempler knyttet til disse fire satsingsområdene er nærmere beskrevet under hvert punkt.

Se figur: http://ksikt-forum.no/imagearchive/satsningsomraader.jpg

Figur 1: KS' forslag til satsingsområder frem til 2012
3.1   Ledelse

Både skoleeier og skoleledelse må inneha lederkompetanse som setter dem i stand til å ivareta kravene i Kunnskapsløftet og læreplanene. I tillegg kommer forventninger fra elever, foresatte og andre deler av samfunnslivet.

Om skoleeier og ledelse

Skoleeier må vise vilje og evne til ledelse og styring og sette IKT og digital kompetanse på dagsordenen - både politisk og administrativt. Dette handler om «helhetlig og utfordrende lederskap», jf. KS' ledelsespolicy[1]. Lokale politikere må engasjere seg i IKT-satsingen i tråd med sentrale utdanningspolitiske mål. Administrasjonen i fylkeskommuner og kommuner må ha skolefaglig kompetanse, kompetanse om virksomhetsbasert vurdering (tidligere kalt skolebasert vurdering) og skoleutvikling, om innkjøp av IKT-infrastruktur og om kompetanseutviklingsbehov for skoleledere og lærere. Ikke minst må skoleeier, både politisk og administrativt, prioritere IKT og utvikling av digital kompetanse over tid - på alle årstrinn.

Om skoleledelse

Fra forskning og erfaring vet vi at skoleledelsens rolle i skolens utviklingsarbeid er avgjørende for suksess. Skoleledelsen skal legge til rette for og motivere medarbeiderne til å delta i både pedagogisk og organisatorisk utvikling. Gjennom Kunnskapsløftet skal skolene utvikles som lærende organisasjoner hvor utviklingsarbeidet foregår kontinuerlig og langsiktig. Erfaringsdeling og refleksjon bør prioriteres. Samtidig er kravene til kvalitetsforbedring og bedre læringsutbytte økende - fra flere hold. Gjennom den grunnleggende ferdigheten «å kunne bruke digitale verktøy» har skolelederne i tillegg fått flere oppgaver, og det stilles nye forventninger og krav til dem som skal innfris.

Skoleledernes oppgaver er sammensatte: de skal være pedagogiske ledere, organisatorisk nyskapende, sørge for kompetente medarbeidere, levere resultater og holde budsjetter, dokumentere kvalitet, ha dialog med foresatte og i tillegg innføre ny teknologi administrativt og pedagogisk. Rektor skal være en innovativ leder på linje med andre ledere i offentlig og privat sektor. Bruk av IKT og utvikling av digital kompetanse representerer noe nytt som mange skoleledere ikke er komfortable med. Gjennom Kunnskapsløftet er det satt i verk ulike etter- og videreutdanningstiltak som tar sikte på å høyne skoleledernes kompetanse, jf. Kompetanseutviklingsstrategien[2].

Erfaring viser at strategisk bruk av IKT gir resultater. Skolelederne trenger hensiktsmessige planverktøy som styrker deres kompetanse, for å utvikle skolens digitale kompetanse. Skolementor er et verktøy som kan brukes her.

Som et resultat av St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen er det opprettet en skolelederutdanning for rektorer. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å definere innholdet i og organiseringen av denne utdanningen. Det er viktig at emnet digitale utfordringer og digital kompetanse er en del av pensumet i skolelederutdanningen, slik at rektorene blir i stand til å lede skolen i en digital tid. De etter- og videreutdanningstilbudene som finnes i dag, har i begrenset grad innarbeidet ulike digitale emner i studieprogrammer og fagplaner.[3] Nedenfor trekker vi opp noen relevante forhold ved skolelederrollen relatert til en digital skolehverdag:

• å jobbe strategisk med IKT og satse på helhetlig skoleutvikling som kombinerer pedagogisk, organisatorisk og teknologisk utvikling.
• å bidra til å utvikle den digitale kompetansen i sin skole.
• å være seg bevisst barns og unges digitale medievirkelighet.
• å fokusere på hvordan elever og lærere skal utvikle nettvett og kritisk internettbruk.
• å utnytte teknologi for å forenkle administrative prosesser og frigjøre tid til skoleutvikling (f.eks. bruk av e-post, læringsplattformer, elektroniske arkiver, digital vurdering m.m.).
• å legge til rette for bruk av digitale læringsressurser og vurderingsmetoder.
• å ha innkjøpskompetanse om IKT-utstyr, programvare og sikkerhet for å gjøre kvalifiserte valg og sikre en langsiktig og profesjonell drift.

MÅL

• Den enkelte kommune og fylkeskommune skal ha en oppdatert IKT-strategi for grunnopplæringen, som er en del av organisasjonens overordnede IKT-strategi. Denne følges opp med faste rutiner for evaluering og rullering.
• Alle kommuner og fylkeskommuner skal ha rutiner som sikrer at IKT brukes i henhold til læreplanene.
• Kommuner og fylkeskommuner skal sørge for at skolelederne tilbys en skolelederutdanning som også inkluderer digitale emner.
• Kommuner og fylkeskommuner skal ha inkludert digital kompetanse i virksomhetsbasert vurdering.

TILTAK

• KS vil arbeide for at den nye skolelederutdanningen inkluderer digitale emner i studieplanene.
• KS vil bidra til å utvikle veiledningsmateriell om IKT-planlegging med rutiner for evaluering og rullering.
• KS vil bidra til at emnet IKT i grunnopplæringen blir ivaretatt på regionale og nasjonale utdanningskonferanser.

3.2   Kompetanseutvikling

Skoleledernes og lærernes kompetanse er avgjørende for grunnopplæringens kvalitet og utvikling. Derfor er skoleledelsens og lærernes digitale kompetanse så viktig. Når det gjelder skolelederne, vil den nyoppstartede skolelederutdanningen muliggjøre et større fokus på IKT i grunnopplæringen på ledernivå. Lærerne er krumtappen i det endringsarbeidet som skolen må gjennomføre, derfor bør en nasjonal standard for digital kompetanse i lærerutdanningen sikres.

Figur 2: Technological Pedagogical Content Knowledge-modellen

TPCK-modellen illustrerer behovet for å koble tre kompetansetyper: fag, IKT og pedagogikk., her kalt «Fagdidaktisk IKT-kompetanse». Kilde: Kirsti Lyngvær Engelien, UiO/ILS

Modellen viser hvordan tre sentrale kompetanseområder hos læreren - fag, pedagogikk og IKT - smelter sammen til en helhetlig fagdidaktisk IKT-kompetanse (Engelien, 2009). De fagdidaktiske spørsmålene om hva eleven skal lære, hvorfor og hvordan dette skal læres, er ofte et naturlig utgangspunkt for undervisningsplanlegging. Når vi tar i bruk IKT i undervisningen, er disse spørsmålene like viktige, og teknologien medfører at læreren må tenke både faglig og pedagogisk i relasjon til IKT. Alle undervisningssituasjoner består av en unik sammenveving av mange faktorer, og det finnes derfor ingen universell løsning. Utfordringen for læreren er å være en fleksibel navigatør (Koehler & Mishra, 2008).

Forsker Rune Krumsvik ved Universitetet i Bergen, sier at «[d]igital kompetanse er læraren sin evne til å bruke IKT fagleg med eit godt pedagogisk-didaktisk IKT-skjøn og vere bevisst kva dette har å seie for læringsstrategiane og danningsaspekta til elevane».[4] Krumsvik fokuserer spesielt på lærerens digitale kompetanse. Faglig bruk av IKT på en pedagogisk og didaktisk måte som også inkluderer digital dannelse, skjer ikke uten at det satses bevisst på kompetanseutvikling og uttesting av ny praksis. Den digitalt kompetente læreren kan sitt fagområde, kan utnytte digitale læringsressurser og kan relatere pedagogisk bruk av IKT i fagene til elevenes motivasjon og læringsutbytte

Lærernes lederkompetanse i læringssituasjonen er helt sentral fordi den digitale mediebruken på skolen også må styres. Bruk av digitale verktøy uten tydelig ledelse fører til uro i gruppen og manglende konsentrasjon hos elevene. Noen argumenterer for kontrolltiltak og filtre i IKT-bruken. Som hovedregel er det viktigst å jobbe systematisk med å utvikle lærernes og elevenes digitale kompetanse og holdninger. Dessuten er det helt avgjørende at skolelederne er tydelige med hensyn til hva som er akseptabel atferd og ikke - også på IKT-området.

Ulike metoder for kompetanseutvikling

Det er viktig å identifisere effektive metoder for kompetanseutvikling knyttet til digital kompetanse og pedagogisk bruk av IKT i fag. Uansett type tiltak må det skje en differensiering knyttet til lærernes behov. Kompetansekartlegging, også når det gjelder IKT, er et hensiktsmessig verktøy for skoleledelsen og skoleeieren.

Kurs kan være ett tiltak. Den nordiske undersøkelsen «E-learning Nordic 2006»[5] viser imidlertid at det er begrenset sammenheng mellom felles tiltak for kompetanseutvikling innen IKT for lærerne og tiltakenes innvirkning på lærernes praksis. Lærerne etterspør gjerne praksisnær og lokal kompetanseutvikling. Kollegaveiledning, intern kunnskapsdeling og refleksjon er tiltak som er enkle å gjennomføre. De fleste skoler har én eller flere lærere som er spesielt interesserte i IKT, og som ofte omtales som ildsjeler. Disse lærerne kan få roller som superbrukere og rådgivere med særskilt ansvar for kollegaveiledning. Kunnskapsdeling på tvers av skoler, kommuner og fylker vil også kunne styrke den digitale kompetansen. Mange skoler har gjort erfaringer over lang tid og kan bidra med eksempler. Her er det potensial for mer systematisk erfarings- og kunnskapsspredning, blant annet gjennom bruk av ulike møteplasser, arenaer og nettverk - både fysiske og digitale.

Større åpenhet med deling av kompetanse og undervisningsopplegg betyr å utvikle en kollektiv delingskultur hvor skolene endres til mer lærende organisasjoner. Dette er en langsiktig prosess som handler om langt mer enn å dele kunnskap om IKT. Her er skoleledelsens signaler og holdninger helt avgjørende.

MÅL

• Kommuner og fylkeskommuner skal ha laget kompetanseplaner i digitale ferdigheter for ansatte i grunn- og videregående skole. 
• I løpet av 2012 skal de som underviser i grunn- og videregående skole, kunne gjennomføre undervisningsopplegg basert på bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser.

TILTAK

• KS vil i dialogen med sentrale utdanningsmyndigheter vektlegge behovet for ressurser til å styrke lærernes digitale kompetanse.
• KS vil arbeide for å synliggjøre nettverk og arenaer for deling av kunnskap om god praksis ved satsing på digital kompetanse og bruk av IKT i fagene.
  KS vil arbeide for at forskning om IKT og læring blir prioritert og formidlet til skoleeierne og skolene.

3.3   Digitale læringsressurser

Mange ser på utviklingen av digitalt innhold som den viktigste drivkraften for økt bruk av IKT i skolen. Digitale læringsressurser defineres i dag ulikt og mangfoldig, og det finnes ingen anerkjent og allment akseptert definisjon av hva dette er, verken nasjonalt eller internasjonalt.

Tilstrekkelig og velfungerende infrastruktur, tilpassede og lett tilgjengelige digitale læringsressurser og vurderingsformer er forutsetninger for en digital skolehverdag. Digitale læringsressurser egner seg godt for å tilpasse undervisningen. Vi vil her definere digitale læringsressurser bredt:

Digitale læringsressurser er både enkeltstående læringsressurser og en samling læringsressurser relatert til den sammenhengen de opptrer i, det vil si tekst, bilde, video/film, lyd, spill og simuleringer, presentasjoner, men også kurs, undervisningsopplegg og studietilbud. Ressursene kan være fagdidaktiske, altså utviklet for læringsformål, eller de kan være åpne digitale datakilder som kan brukes og tilpasses til læring.[6]

Infrastruktur omfattes ikke av begrepet.

Kompetansemålene i læreplanene tilsier at eleven skal ha tilgang på et variert og fleksibelt utvalg av læringsressurser, både trykte og digitale. De digitale ressursene må baseres på åpne standarder for å sikre sømløs integrasjon mellom ulike IKT-systemer, plattformnøytralitet ved valg av utstyr og større grad av leverandøruavhengighet. Ved nyanskaffelser bør dette settes som krav.

Skoleeier må sammen med skolene ha profesjonell kompetanse til å bestille digitale læringsressurser. Økt produksjon av digitale læringsressurser - både fra forlag, andre innholdsprodusenter, lærere og elever medfører større oppmerksomhet rundt lagring, opphavsrettslige forhold og personvern. Skoleeier må kunne gi skolene råd om hvordan de skal håndtere slike problemstillinger når den digitale innholdsproduksjonen øker. Det anbefales å følge Datatilsynets retningslinjer[7] om egenansvar for hva som produseres og deles fra hver enkelt skole. Dette er uansett et felles ansvar hvor både skolen, eleven og foresatte må involveres. Nettstedet dubestemmer.no er et viktig verktøy som spesielt rettes mot barns og unges bevissthet om personvern og digital dannelse.

Figur 3: Skjermdump fra nettstedet: http://www.dubestemmer.no/

Når det gjelder videregående opplæring, er Nasjonal digital læringsarena (NDLA)[8] etablert etter initiativ fra fylkeskommunene for å utvikle og sikre deling av digitale læringsressurser i en rekke fag.

I tillegg utvikler ulike forlag nå digitale læringsressurser i flere fag. En effektiv identitetsforvaltning[9] vil gjøre det lettere å ta i bruk digitale læringsressurser.

Feide (Felles Elektronisk Identitet)[10] er en felles innloggingstjeneste som gir elever og lærere en elektronisk identitet, dvs. en slags «digital nøkkel» for bruk i en digital skolehverdag. Med Feide får elever og lærere ett brukernavn og ett passord som de kan bruke for å få tilgang til en rekke tjenester som skolens portal, digitale læringsressurser, digitale læringsplattformer, digital eksamen og opptakssystemer. En ryddig identitetsforvaltning er en forutsetning for å kunne innføre Feide. Erfaringsmessig er det kostnader forbundet med å etablere forsvarlig håndtering av personopplysninger internt i egen organisasjon. Disse kostnadene må ses i sammenheng med hva kommunen kan tjene på å ha en god og mer effektiv identitetsforvaltning. Det er skoleeier som er ansvarlig for å innføre og legge til rette for Feide på den enkelte skolen.

MÅL

• Kommuner og fylkeskommuner skal ha utarbeidet strategier for anskaffelse av digitale læringsressurser.
• Alle fylkeskommuner skal kunne tilby Feide-identitet til elever og lærere i videregående skole.
• Alle kommuner skal kunne tilby Feide-identitet til elever og lærere i grunnskolen.

TILTAK

• KS vil formidle anbefalinger hva gjelder skoleeiers innkjøp av digitale læringsressurser.
• KS vil bidra til at Feide blir gjennomført.
• KS vil arbeide for at digitale læringsressurser baseres på åpne standarder.

3.4   Digital vurdering

Digital vurdering assosieres ofte med digital eksamen, men bør forstås langt bredere og relateres til kvalitetsvurderingsverktøy for skolen.

For det første handler digital vurdering om organisatoriske og strategiske forhold, for eksempel de overordnede planene og strategiene skoleeier har utviklet på IKT-området.

For det andre handler det om praktiske tiltak på skolenivået for å styrke den digitale kompetansen og realisere læreplanens grunnleggende ferdighet om å kunne bruke digitale verktøy. Her dreier det seg om skoleledelse, lærere, elever og foresatte. Dette kan beskrives som en vurdering av skolens digitale tilstand.

For det tredje handler det om elevnivået og de digitale vurderingsverktøyene som anvendes både formativt og summativt, dvs. digital mappevurdering, digitale tester underveis og digital eksamen. Dette dreier seg både om digital vurdering i fagene og om en testing av elevenes digitale kompetanse.

Uansett nivå må det utvikles vurderingskriterier, og selve gjennomføringen av den digitale vurderingen må planlegges og kvalitetssikres. Digital vurdering er ikke en ekstra aktivitet, men må innarbeides i det kvalitetssystemet skoleeier velger.

Digital vurdering og skoleeier

En god gjennomføring av IKT-satsingen på både skoleeiernivå og skolenivå avhenger av at skoleeier tar et strategisk grep og utarbeider hensiktsmessige planer der IKT-satsingen settes inn i en helhetlig skoleutviklingssammenheng. Slike planer må oppdateres etter hvert som den digitale kompetansen øker i skolene. Skoleeier har her en viktig pådriver- og oppfølgingsrolle overfor skolene.

Digital vurdering av skolen - «skolens digitale tilstand»

Både skoleeier og ledelsen ved den enkelte skole har behov for å vite hvor digitalt kompetent skolen er. Så langt har vi ikke innarbeidet et nasjonalt verktøy som måler dette for alle årstrinn. ITU Monitor-undersøkelsene,[11] som gjennomføres annethvert år, ser på endringer i skolens digitale tilstand på 7. og 9. trinn og på Vg 1 (tidligere VK1), både kvantitative og kvalitative metoder brukes. Ideelt sett bør skoleeier benytte samme vurderingsverktøy for sine respektive skoler. Det vil være uheldig om ikke vurdering av digital kompetanse innarbeides i annen kvalitetsvurdering av skolen. Kvalitetsvurderingsverktøy som fungerer godt, kan med fordel videreutvikles slik at det også inkluderer digital kompetanse.

Bruk av digitale verktøy ved elev-vurdering

Utgangspunktet er at vurdering i grunnopplæringen må tilpasses en digital skolehverdag og fremtidens undervisningsformer. Vurderingsverktøyene må være meningsfulle og motiverende. Når bruken av ulike digital verktøy og læringsressurser øker, må dette også gjenspeiles i vurderingsformene, både de formative og de summative. Det er viktig at den pedagogiske nytteverdien av bruk av IKT synliggjøres for elevene.

I store deler av grunnopplæringen vil bruk av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser føre til gjennomgripende endringer. I stedet for trykte lærebøker brukes ulike digitale læringsressurser mer og mer. Oppgaver leveres via digitale læringsplattformer eller andre nettbaserte verktøy. Dialogen mellom lærer og elev foregår også via e-post, øyeblikksmeldinger, nettsamfunn eller læringsplattformer. Mange skoler har høstet en rekke erfaringer med bruk av digital mappevurdering, og intensjonen er her at dette skal følge eleven gjennom hele det 13-årige utdanningsløpet. Senteret for IKT i utdanningen har utarbeidet et temahefte om digital mappevurdering[1].

Tester og eksamen utføres også i økende grad digitalt. Digital innsending av eksamen er et eksempel på mer effektiv administrasjon av for- og etterarbeid. Digital eksamen er fortsatt en utfordring. Mange skoler opplever at digital eksamen med bærbare datamaskiner og trådløse nett medfører behov for tiltak som sikrer mot juks og samarbeid mellom elever under eksamen. Det er behov for å klargjøre hva som trenges av tiltak, og tilpasse evalueringsformene på sikt, slik at det ikke er nødvendig med teknologiske sperrer. I Danmark er det gjort forsøk rundt dette[2]. Sentrale utdanningsmyndigheter må ta tak i denne utfordringen.

[1] http://www.uninettabc.no/content.ap?thisId=11566

[2] http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/education/8341886.stm

MÅL

• Skoleeier skal ha tatt i bruk hensiktsmessige kvalitetsvurderingsverktøy som vurderer skolens digitale tilstand.
• Skoleeier skal ha tatt i bruk ulike digitale verktøy for elevvurdering, (eks. digitale mapper, quiz, kartleggingstester, video/lyd, etc.)

TILTAK

• KS vil bidra til å utforme nye og synliggjøre eksisterende verktøy som måler skolens digitale tilstand.
• KS vil oppfordre skoleeierne til å ta i bruk digitale vurderingsverktøy.

[1] Se KS' Utdanningspolitiske plattform, kap. 3 om «helhetlig og utfordrende lederskap», side 10-11. http://www.ks.no/upload/104558/KS%20Utdanningspolitiske%20plattform%20-%20Tine%20Sundtoft.pdf

[2] I forbindelse med gjennomføringen av Kunnskapsløftet er det utviklet en overordnet kompetanseutviklingsstrategi. KS samarbeider her med Utdanningsdirektoratet. Les om strategien her: http://udir.no/upload/Brosjyrer/strategi_for_kompetanseutvikling.pdf

[3] Se mcs:consult (2007): Skoleledelse i en digital tid. En kartleggingsrapport. Oppdrag for Microsoft Norge as. http://www.microsoft.no/div/files/education/Skoleledelse%20_i_en_digital_tid.pdf

[4] Krumsvik, R.J. (red.) (2007): Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. Oslo: Universitetsforlaget

[5] Rambøll Management (2006): E-learning Nordic 2006. Effekten av IT i utdanningssektoren. http://www.ramboll-management.dk/news/publikationer/2006/~/media/Images/RM/RM%20DK%20and%20RM%20Group/PDF/Publications/2006_ny/ElearningNordic2006_Danish.ashx

[6] SANU (2008): Deling av digitale læringsressurser i høyere utdanning. http://utdanning.no/sanu/deling_av_digitale_laeringsressurser_i_uh_sektoren

[7] Se mer her: http://www.datatilsynet.no/

[8] http://ndla.no/

[9] Identitetsforvaltning handler om å sikre rett person tilgang til rett informasjon til rett tid. Med andre ord å identifisere individer og kontrollere deres tilgang til ulike ressurser. Se mer om dette her for eksempel: http://www.uninettabc.no/content.ap?thisId=350

[10] Feide er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren, og skal innføres i grunn- og videregående skoler. Uninett ABC, Utdanningsdirektoratet og KS bistår departementet i innføringen av Feide. http://www.uninettabc.no/feide.

[11] Se ITU Monitor 2005. På vei mot den digitale kompetansen i grunnopplæringen, Oslo: Universitetsforlaget og ITU Monitor 2007: http://www.itu.no/filearchive/ITU_Monitor_07.pdf