Artikkel, sist endret 30.03.10 10:15
To IKT-strategier i CW
Skrevet av Martin Hauge
I Computerworld Norge 9. oktober 09 blir det kjørt en sammenligning av IT-strategien i Møre og Romsdal fylke og Sogn og Fjordane fylkeskommune. I dette innlegget kommenterer jeg noen av de vurderingene som kommer fram - og ikke kommer fram i artikkelen. Jeg tror ikke norsk IT-politikk er tjent med at det framstilles som tabloide svart/hvitt fortellinger. Møre og Romsdal vil fortsatt forsøke å være loyale mot sentrale myndighetskrav.
Viser til artikkelen: http://www.idg.no/computerworld/article146028.ece
Jeg registrerer at jeg i artikkelen blir omtalt som "friprog-krigeren". Dette er forsåvidt et begrep jeg ikke føler nedlatende, men en smule unyansert. Møre og Romsdal fylke sin strategi de siste årene, er en plattform som muliggjør teknologisk frihet og mangfold. Dette betyr frihet til å velge den teknologien som blir mest lønnsom og som gir mest igjen for pengene, og en ramme som gir mulighet for at ulike system fra ulike leverandører kan spille sammen. Det er også en plattform som åpner for mer innovasjon og muligheter også for lokale kunnskapsbedrifter å levere IKT-tjenester til oss. Med andre ord tror vi fortsatt på den frie konkurransen - også på IKT-området.
Det betyr ikke at vi unngår Microsoft - vi har fortsatt en del Microsoft-programvare og kommer sikkert til å ha det også framover. Det kommer i stor grad an på faktorer som vi ikke styrer, som f.eks. åpne arkitekturer i fagsystemene, åpne standarder på "innlåsnings-områder" som katalog, dokumentstandarder, etc. Vi forsøker å legge til rette for at vi slipper å bli låst inn og påtvunget programvare uten noen valgmuligheter.
Når det er sagt vet også vi at Microsoft-programvare snakker utmerket godt med seg selv, og vi ser eksempler på at også dette selskapet i en viss grad orienterer seg mer mot åpne standarder.
Vi har sagt at kostnadene ikke er de mest sentrale i valg av åpne løsninger, men muligheter til å lage nye løsninger, muligheter til å tenke i nye og mer innovative baner, og mer fleksible muligheter til å tilpasse teknologien til endrede arbeidsprosesser. Når det er sagt, er vi rimelig sikre på at vi sparer millionbeløp pr. år. Å beregne kostnader og nytteverdi er vanskelig. Uansett blir det mye synsing og ulike regnemåter som gir svært så ulike resultat. Gevinster som kun finnes på papiret og som ikke kan synliggjøres eller realiseres har vi sluttet å bruke tid på.
Det som er synlig er budsjettene, regnskapene, antall ansatte i ulike funksjoner, ressursbruk på unødige prosesser, etc. Når jeg ser på våre konsulentkostnader i driftsbudsjettet og rangerer pr konsulentfirma, må vi faktisk litt ned på lista før vi finner den første friprog-leverandøren. De største konsulentregningene har vi fortsatt knyttet til våre proprietære systemer – disse kommer selvsagt i tillegg til lisenskostnadene, supportavgifter, etc.
Jeg foreslår for CWs journalist følgende: ta en sammenligning av IT-budsjettene, evt regnskapene i de to fylkeskommunene dere sammenligner i artikkelen. Da kan vi kanskje få en litt mer fruktbar diskusjon rundt dette. Det kan muligens komme fram insteressante mønster. Ellers kan vi gjerne fortsette til dommedag å synse hverandre i hjel rundt dette.
Jeg var ikke kjent med at Sogn og Fjordane hadde mye fri programvare. Jeg var imidlertid kjent med at de kaster ut Novell og Lotus Notes til fordel for en ren Microsoft-løsning, men ingen av disse løsningene er vel friprog-løsninger? Det vi selv kaller friprog-baserte løsninger eller prosjekt basert på åpne standarder hos oss har bl.a. vært:
Jeg registrerer at jeg i artikkelen blir omtalt som "friprog-krigeren". Dette er forsåvidt et begrep jeg ikke føler nedlatende, men en smule unyansert. Møre og Romsdal fylke sin strategi de siste årene, er en plattform som muliggjør teknologisk frihet og mangfold. Dette betyr frihet til å velge den teknologien som blir mest lønnsom og som gir mest igjen for pengene, og en ramme som gir mulighet for at ulike system fra ulike leverandører kan spille sammen. Det er også en plattform som åpner for mer innovasjon og muligheter også for lokale kunnskapsbedrifter å levere IKT-tjenester til oss. Med andre ord tror vi fortsatt på den frie konkurransen - også på IKT-området.
Det betyr ikke at vi unngår Microsoft - vi har fortsatt en del Microsoft-programvare og kommer sikkert til å ha det også framover. Det kommer i stor grad an på faktorer som vi ikke styrer, som f.eks. åpne arkitekturer i fagsystemene, åpne standarder på "innlåsnings-områder" som katalog, dokumentstandarder, etc. Vi forsøker å legge til rette for at vi slipper å bli låst inn og påtvunget programvare uten noen valgmuligheter.
Når det er sagt vet også vi at Microsoft-programvare snakker utmerket godt med seg selv, og vi ser eksempler på at også dette selskapet i en viss grad orienterer seg mer mot åpne standarder.
Vi har sagt at kostnadene ikke er de mest sentrale i valg av åpne løsninger, men muligheter til å lage nye løsninger, muligheter til å tenke i nye og mer innovative baner, og mer fleksible muligheter til å tilpasse teknologien til endrede arbeidsprosesser. Når det er sagt, er vi rimelig sikre på at vi sparer millionbeløp pr. år. Å beregne kostnader og nytteverdi er vanskelig. Uansett blir det mye synsing og ulike regnemåter som gir svært så ulike resultat. Gevinster som kun finnes på papiret og som ikke kan synliggjøres eller realiseres har vi sluttet å bruke tid på.
Det som er synlig er budsjettene, regnskapene, antall ansatte i ulike funksjoner, ressursbruk på unødige prosesser, etc. Når jeg ser på våre konsulentkostnader i driftsbudsjettet og rangerer pr konsulentfirma, må vi faktisk litt ned på lista før vi finner den første friprog-leverandøren. De største konsulentregningene har vi fortsatt knyttet til våre proprietære systemer – disse kommer selvsagt i tillegg til lisenskostnadene, supportavgifter, etc.
Jeg foreslår for CWs journalist følgende: ta en sammenligning av IT-budsjettene, evt regnskapene i de to fylkeskommunene dere sammenligner i artikkelen. Da kan vi kanskje få en litt mer fruktbar diskusjon rundt dette. Det kan muligens komme fram insteressante mønster. Ellers kan vi gjerne fortsette til dommedag å synse hverandre i hjel rundt dette.
Jeg var ikke kjent med at Sogn og Fjordane hadde mye fri programvare. Jeg var imidlertid kjent med at de kaster ut Novell og Lotus Notes til fordel for en ren Microsoft-løsning, men ingen av disse løsningene er vel friprog-løsninger? Det vi selv kaller friprog-baserte løsninger eller prosjekt basert på åpne standarder hos oss har bl.a. vært:
- Ungweb – en web-løsning for elevene i de videregående skolene der vi kan distribuere nesten alle de pedagogiske tjenestene via den felles, nasjonale påloggings-systemet FEIDE. Dette gir en langt mer driftsvennlig og funksjonell løsning enn om vi skulle kjørt alt via klienter. (eZ-Publish).
- EZ-Publish er valgt som plattform for nettpbulisering på alle videregående skolene, denne plattformen skal også gjelde hele organisasjonen fra mars 2010, og som bl.a. vil gi oss helt andre muligheter for tjenester mot innbyggerene (nye widget, helt nye grensesnitt for dialoger, etc.).
- Bifrost – utskriftsløsning via web etter det såkalte «follow-me» prinsippet, noe som gjør at vi for svært lav investering kan rulle ut en felles print-løsning der vi slipper lokale print-servere, kan gjenbruke gamle skrivere, kan bruke alle typer PC-er, sparer masse papir, øker sikkerheten ved utskrift av sensitive dokumenter etc. (kombinasjon av CUPS, Samba, Ldap, Apache)
- Digital eksamen via en modul som bootes fra minnepenn. Her får vi også en rimelig løsning der vi slipper å overvåke elevene etter «Store-Bror-ser-deg» prinsippet. (Ubuntu Linux).
- En nettverks-infrastuktur med sentral Ldap-pålogging – alt basert på fri programvare (Feide-kompatibel)
- Tynnklient-løsning basert på Linux for skole-administrasjonsnett (forsøksprosjekt)
- Alle brannmurer og proxyer i fylkets nettverk er basert på fri programvare
- Web-server der vi også kan streame video (eZ-Publish)
- Demokrati 09 – et prosjekt basert på «widget-teknologi» og åpen plattform for å aktivisere ungdom politisk før valget. Her ser vi muligheter for bruk av stadig mer brukevennlige brukergrensensitt - alt i fri programvare. Her er lokale leverandører benyttet.
- Brukerstøtte-system (OTRS) basert på fri programvare
- Lokale lagringsløsninger til flere videregående skoler basert på Samba
- Web-epost til alle lærere og elever basert på friprog (Roundcube + Dovecot)
- Har inført interne krav om bruk av åpne dokumentstandarder (følger referansekatalogen i FAD)
- Har fått utviklet egen publiseringsfunksjon på nett (eZ-Systems) fra OpenOffice
- Promoterer fri programvare i skoleverket, var en av de første som tok i bruk OpenOffice i stor skala på skolene, krever Firefox som nettleser på skole-PCene.
- Stiller krav om åpne arkitekturer (DIFIs prinsipper) og støtte for åpne standarder ved alle kjøp av fagsystem
- Over 75% av serverparken er basert på Linux eller FreeBSD
Dette betyr ikke at også vi kan ha glede av å bruke Windows 7, - der det er hensiktsmessig ;-)
Martin H.
Interessant prosjektliste
(31.10.09 16:34)Terje
Denne prosjektlista ser ut til å være svært interessant for mange. Er det andre kommuner og fylker som har benyttet gjort noe lignende?