Deling av felles tjenesteorientert arkitektur

I november i fjor ble det arrangert en workshop i regi av DIFI, KS, Bergen og Bærum kommune. De ti største kommunene ble invitert. Signalene fra samlingen viser at det er et klart behov for å etablere et prosjekt for felles tjenesteorientert arkitektur. 

Konklusjonene ble at det etableres et forprosjekt som skal beskrive prosjektets mandat, samt analysere og anbefale grunnlaget for en felles generisk tjenesteorientert arkitektur for kommunal sektor, med utgangspunkt i Bergen og Bærum sitt arbeid. Det skal også kartlegges og beskrives hva som evt. mangler i den felles arkitekturbeskrivelsen. Resultatet fra forprosjektet skal danne grunnlag for avgrensninger og innhold i et hovedprosjekt.

Erfaringene fra Bergen og Bærum kommune viser at det finnes flere gode grunner til at kommunesektoren bør gå sammen om å utvikle en felles tjenesteorientert arkitektur:

• Langt de færreste av kommunene og fylkeskommunene har kompetanse og kapasitet i egen organisasjon til å kunne nå målet om å beskrive tjenesteorientert arkitektur ved egen hjelp. Det er meget begrenset hvilke kommuner som eksempelvis har egne IKT-arkitekter.
• Føringene knyttet til felles offentlig arkitektur vil legge press på kommunene som de fleste ikke er i stand til å møte uten først å ha kontroll i eget hus.
• Det er også viktig at kommunesektoren kan forholde seg til IKT-arkitektur som støtter opp om kommunale strategier og prosesser. I forslaget til felles offentlig arkitektur ligger det forslag om enkelte obligatoriske arkitekturprinsipper og felleskomponenter som kan ha liten eller ingen nytte for kommunal sektor.
• Nasjonal IKT har utviklet sitt styringsdokument for IKT-arkitektur, Uninett ønsker å utvikle felles IKT-arkitektur for grunnutdanningen. NAV gjennomfører det de betegner som landets største SOA-prosjekt. Det vil sannsynligvis være eksisterende eller komme flere tilsvarende initiativ fra andre offentlige organisasjoner som kommunene samhandler med. Dette vil kunne stille urimelige krav til og innskrenke kommunenes påvirkning på egen arkitektur.
• Dersom alle kommuner setter i gang med å etablere egen tjenesteorientert arkitektur, uten i altfor stor grad å ha tatt hensyn til felles offentlige anbefalinger og basere seg på andre kommuner sine erfaringer, kan kommunesektoren ende opp med flere hundre forskjellige beskrivelser av en og samme tjeneste i arkitekturen. Man får ulike løsninger for og ulikt innhold i tjenesten.
  

Prosjektene

Forprosjektet har fått 250.000 til etablering av tjenesteorientert arkitektur i kommunal sektor. Det er etablert en styringsgruppe for forprosjektet som består av Bergen kommune, Bærum kommune, Drammen kommune, Oslo kommune, DIFI og KS.

Prosjektet er kommet godt i gang med kartleggingsaktivitetene i kommunene og planleggingen av neste felles samling med de ti største kommunene. Prosjektet skal være ferdig mars 2009.

KS har sammen med Bergen og Bærum kommuner også søkt DIFI om støtte til to delprosjekter:

• etablering av erfaringsmodeller for rammeverk og semantikk
• etablering av et "Proof of Consept" som har til hensikt å definere en felles elektronisk tjeneste som kan benyttes på tvers av kommunal sektor, utvikle og teste denne tjenesten og produksjonssette tjenesten i et miljø som tilfredsstiller kriteriene for felles tjenesteorientert arkitektur i kommunal sektor.

De to delprosjektene ble tildelt midler på til sammen kr. 350.000.

Føringer

Stortingsmelding nr. 17 har satt klare prinsipper knyttet til en døgnåpen elektronisk forvaltning basert på hovedprinsippene:

• Elektroniske selvbetjeningsløsninger
• Utvikling av felles IKT-komponenter for offentlig sektor
• Etablering av felles arkitekurprinsipp for offentlig sektor

Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) har i denne sammenheng hatt rapporten om felles arkitektur for offentlig sektor til høring. Her er det flere gode innspill knyttet til arkitekturprinsipper og fellesløsninger og tjenester som kan være av betydning for kommunal sektor. Rapporten antyder behov for sterke føringer fra statlig hold om bl.a. obligatorisk bruk av arkitekturprinsipper og felleskomponenter.

eKommune 2012 har satt følgende mål for kommunesektoren innenfor IKT-arkitektur: I løpet av 2010 skal kommuner og fylkeskommuner ha utarbeidet en beskrivelse av sin IKT-arkitektur basert på overordnede mål og strategier.

For å møte utfordringene har Bergen og Bærum kommune nedlagt omfattende arbeid og ressurser i utviklingen av en tjenesteorientert arkitektur for sin respektive kommuner, som de ønsker å dele med resten av kommunesektoren.