Artikkel, sist endret 21.06.10 22:50
Offentlige IKT-investeringer kan utnyttes bedre
Skal kommunene kunne dokumentere gevinster gjennom bruk av IKT, må de reelle kostnadene synliggjøres. I dag er det vanskelig å spore IKT-kostnadene, som ofte føres på ulike enheter og kontoer. KS har lenge ønsket å kartlegge kostnadene bedre for å skape større politisk interesse og styring over IKT-området.
Får rådmenn og politikere vite hvor mye penger kommunene faktisk bruker på IKT, blir det lettere å ta styringen og høste gevinster.
- SSB innhenter i dag opplysninger om IKT-bruken gjennom KOSTRA, men tallene er svært ufullstendige og alt for lave, sier Svein Erik Wilthil, tidligere underdirektør i KS. Løsningen er å få et nytt siffer i kontostrengen som er knyttet til IKT, da vil det være mulig å hente ut tallene fra SSBs KOSTRA-statistikk.
Potensielle gevinster
Kun 17 prosent av landets kommunepolitikere har i stor grad kjennskap til hvor stor andel av skole-, helse- og omsorgsbudsjettet som går til IKT, viser en undersøkelse Dinamo PR har gjort for Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare. Kun ti prosent vet hvor mye kommunene bruker på programvarelisenser.
- Problemet har vært manglende styring. Det kjøpes ofte inn utstyr og programvare uten at det er gjennomført behovsanalyse og utarbeidet plan for realisering av gevinster ved anskaffelsen. Strategisk planlegging fra ledelsen er nødvendig for å ta ut gevinstene på IKT-området, sier Wilthil.
Artikkel om underskelsen: "Lokalpolitikeres kjennskap til bruk av resurser på IKT i sin kommune", side 8-10, Smart magasinet
Utfyllende artikkel i Computerworld 31.05.10, Lav IT-bevissthet i kommune-Norge
Rådmannsnettverk
For å møte denne utfordringen arrangerer KS nettverksamlinger for rådmenn. Målet med samlingene er dypdykk i problemstillingene kommuneledelsen bør kjenne til for å lage og gjennomføre en god IKT-strategi. Hvert nettverk skal bestå av rådmenn fra minst 15 kommuner, og ha om lag fire samlinger over en periode på mellom 6 og 10 måneder. Viktige elementer i et nettverksløp vil være:
- analyse av eget ståsted gjennom bruk av nøkkeltall og sammenligning med andre kommuner
- kunnskapsheving i form av faglige foredrag
- prosessarbeid med læring mellom kommunene som hovedmetodikkog fokus på å sette konkrete mål og tiltak for kommunenes videre arbeid.
KS har gjennomført to slike rådmannsnettverk og er i gang med det flere. Opplegget er nå blitt pilot i et større EU-prosjekt om kompetansebygging på IKT-området for offentlig ansatte.
- På samlingene gjentar vi at gevinstene ved IKT er knyttet til 80 prosent prosess- og organisasjonsutvikling, mens bare 20 prosent er de tekniske IKT-løsningene, sier Ellen Karin Larsen som er en av kursholderne i KS.
Mer om rådmannsnettverkene