Nasjonalt IKT-løft

- IKT-behovene og utfordringene i kommunene er i stor grad like. De bør løses gjennom samarbeid på tvers av kommuner, sier utviklingsdirektør Trude Andresen som sitter i arbeidsgruppa fra KS. Hun mener samarbeidet i større grad enn i dag bør struktureres, profesjonaliseres og organiseres helhetlig for kommunene.
Fornyingsminister Rigmor Aasrud la fram noen av sine forventninger til arbeidsgruppa under årets eKommune-konferanse i mai.
- Jeg ønsker å vite hvordan kommunene lettere skal forholde seg til statens mange ansikter og hva mindre kommuner skal gjøre for å kunne håndtere IKT enklere, sa statsråden i sitt konferanseinnlegg. I tillegg nevnte hun gjennomføringen av Digitalt Førstevalg som er innbyggerens mulighet til å få alle egnede offentlige tjenester på nett.

Et fint firkløver

- Arbeidsgruppa er et resultat av en felles erkjennelse av behov for mer samhandling og samarbeid på IKT-området, sier Henrik Linnestad prosjektleder fra FAD (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet). FAD tok initiativ til gruppa som også består av representanter fra KRD (Kommunal- og regionaldepartementet), DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) og KS.
- KRD, FAD, KS og Difi er et fint firkløver for å få til et nasjonalt løft. Arbeidet skal munne ut i et sett anbefalinger til FAD, KRD og KS ved utgangen av året, sier Linnestad.
Arbeidsgruppa planlegger en åpen prosess, og alle interesserte kan gi sine innspill inn i arbeidet. Han understreker at prosjektet ikke bare tar for seg samhandling innenfor kommunesektoren, men også mellom stat og kommune.
- Vi kommer ingen vei ved å hevde kommunal selvråderett på dette området. Det er uten standardisering og samarbeid kommunene mister selvråderetten, og blir prisgitt leverandørene, sier Andresen. Arbeidsgruppa ønsker faglige innspill og vil benytte seg av kommunale referansegrupper. KS Rådmannsutvalg, Samarbeidsgruppen av de 10 største kommunene og KS IKT-forum er aktuelle referansegrupper.

Digitalt gap

I mai i år la KS fram resultatene fra årets nasjonale IKT-kartlegging. Den viser at det digitale gapet mellom de beste og de dårligste kommunene fortsetter å øke. I tillegg øker sammenhengen mellom kvaliteten på tjenestene kommunene leverer og kvaliteten på de elektroniske støttetjenestene.
- Dette innebærer en utfordring, spesielt for små kommuner som rår over begrenset IKT-kompetanse og IKT-ressurser, sier Andresen.
De mindre kommunene må i stor grad støtte seg på store IKT-leverandører, og kommunene blir ofte låst til deres IT-systemer og løsninger.
- Situasjonen er ekstra krevende fordi det på statlig side foregår lite samlet IKT-koordinering mot kommuner og fylkeskommuner, sier Linnestad.

Systemer snakker ikke sammen

Frustrasjon over systemer som ikke snakker sammen er en del av hverdagen for mange kommunalt ansatte. De fleste kommunene har et stort antall fagsystemer.
- Det er ikke uvanlig med 180-200 slike forskjellige systemer i hver kommune, nå er det behov for samkjøring, sier Andresen.
De store etablerte leverandørene selger i stor grad systemer som er utviklet gjennom mange år og som i liten grad er utviklet for å samhandle. Det bidrar til at kommunene blir innelåst i produsenteide løsninger.

Utenlandske erfaringer

Arbeidsgruppa ønsker å se til andre land for å høste erfaringer. Både Danmark og Nederland er foregangsland som har satset betydelig ressurser i et felles offentlig IKT-samarbeid mellom statlig og kommunal sektor. I Nederland har de satset på såkalte "i-teams" som har reist rundt og drevet konkret rådgivning overfor kommunene i innføring av digitale tjenester med et budsjett på 300 millioner på tre år.
- Vi har erfaring for at det kan være nyttig å se hvordan Danmark og Nederland håndterer IKT-relaterte utfordringer i offentlig sektor, sier Linnestad.

Denne artikkelen sto på trykk i sin helhet i KS Aktuelt nr. 4/2010