"Slår dette til blir det godt å være gammel i Norge". Dette var reaksjonen til administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng, da hun fikk presentert hovedpunktene i utredningen Innovasjon i omsorg som ble lagt fram 16. juni.
Hagenutvalget fikk for 2 år siden i oppdrag å utrede muligheter for nye og innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer. Utredningen byr på tre viktige skifte i fokus; fra pasient til person, fra medisin til menneske og fra mottaker til deltaker.
Utredningen bærer bud om en helt ny omsorgspolitikk, der helse ikke lenger er hovedelementet, men der hele livets spekter i større grad reflekteres: kultur, teknologi, trening, lek og latter, hjernetrim, bolig og omgivelser. Dette faller i god jord i KS. "Vi trenger en ny omsorgspolitikk i Norge. Den må omfatte hele lokalsamfunnet, de eldres egne krefter, andre innbyggeres innsats, frivillig sektor, bedriftene og kommunen", sier Vågeng som er tilfreds med utvalgets tilnærming til omsorgsutfordringene.
Gjennom samskaping med sine omgivelser, vil kommunen finne nye løsninger. Det er i mellomrommet mellom offentlig og privat sektor (privat i ordets brede forstand: frivillig sektor, bedrifter, sosiale entreprenører) disse løsningene ligger. Dette er et viktig fundament i KS arbeid med innovasjon i kommunene, et perspektiv som også Hagenutvalget legger til grunn. Kommuner som vrenger virksomheten, lykkes i større grad med nyskaping enn kommuner som jobber innadvendt.
"I Hagenutvalget ser vi omrisset av en nasjonal politikk om velferdsteknologi. Denne gir mulighet for å leve selvstendige, trygge, sosiale liv også etter at behovet for omsorgstjenester melder seg", sier direktør for innovasjon og utvikling i KS, Trude Andresen. KS har tidligere tatt til orde for at lovverket må oppdateres i forhold til dagens virkelighet. Undersøkelser viser at kommunene ser på dagens lovverk som et betydelig hinder for at denne teknologien blir tatt i bruk. Et eksempel er sporingsteknologi ved demens.
KS har kritisert tidligere utredningen og meldinger for at de har hatt et veldig ensidig fokus på kommunenes rolle som tilrettelegger for at næringslivet skal kunne innovere. "Hagenutvalget skal berømmes for å sette innovasjon på dagsorden i offentlige tjenester, uten at inngangen er innovasjon i det private næringsliv", sier Vågeng og følger opp med: "Utvalget er ambisiøse i sine forslag, og det er gledelig å se at de foreslår virkemidler som kan gjøre dette mulig".
I utredningen foreslås blant annet etableringen av en støtteordning for innovasjon i kommunesektoren, for å få fart på det konkrete arbeidet med innovasjon i kommunene. "En slik ordning er etterlyst av mange kommuner, som ønsker bistand i sitt arbeid med å utvikle og utprøve ny praksis", sier Vågeng.
Utredningen foreslår mange nye tiltak, også på boligområdet. Utvalget har tatt utgangspunkt i at morgendagens eldre ønsker å være en del av samfunnet, og at boformene må gjenspeile dette. Også de sykeste eldre skal beholde sitt privatliv, selv om de har behov for tjenester fra det offentlige. Kommunene ønsker frihet til å prøve ut andre boformer, og imøteser virkemidler fra Husbanken som gjør dette mulig.
Utvalget har et langsiktig perspektiv, og peker på at handlingsrommet finnes nå, for å legge et godt grunnlag den dagen de store utfordringene på omsorgsfeltet melder seg. KS vil framover drøfte de ulike forslagene i utredningen og bidra i arbeidet med de endelige løsningene. "Dette er et arbeid vi vil gå inn i med engasjement og forventning", sier Sigrun Vågeng.